Toleranse – burde fungere begge veier!

Over lengre tid har jeg stilt meg spørsmål i forhold til den politiske bruken av ordet toleranse. Det er merkelig å oppleve hvordan mennesker som roper høyt om toleranse, er villige til å gå langt for politisk å forsøke å kneble alle andre meninger enn sine egne.

Nettopp nå har vi en debatt rundt legers reservasjonsretten i forhold til abortspørsmålet. Her må man gjerne være uenige og ha en annen oppfatning enn det som er gjengs. Men har du en annen mening, så er vi plutselig mer enn villig til å kneble deg politisk. Om du ikke vil lystre våre meninger, risikerer du å stå der uten rettigheter til å utføre ditt eget yrke. Det hevdes at vi har råd til å ofre disse legene. Men dette spørsmålet går mye dypere enn saken i seg selv. Man kan være enig eller uenig i spørsmålet, men til syvende og sist er det et spørsmål om vi er villige til å ofre våre grunnleggende demokratiske rettigheter på et alter, der vi ønsker at alle skal mene det samme, det som for tiden er «politisk korrekt». Om man mener toleranse er en viktig verdi i vårt samfunn, hvorfor skal ikke denne toleransen også strekke seg i flere retninger.

Det som ligger til grunn for dette er ikke rasjonell tenkning. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å ofre disse annerledes tenkende legene, men om vi er villige til å ofre vår ytrings- og meningsfrihet. Det er nettopp dette vi ønsker å være kjent for internasjonalt, forståelse, toleranse, samtalen og debatten. Ikke tvang til underkastelse og kneblingen av annerledes tenkende. Rent rasjonelt kan man tenke at det er saklige argumenter og begrunnelse av synet på begge sider i den debatten som nå raser i vårt land. Men det å hevde at ens politiske motstandere av den grunn skal plasseres i en samfunnsmessig parakaste, er å gå svært langt.

Reservasjonsretten handler om et større etisk dilemma. Det handler om menneskeverdet og synet på livets ukrenkelighet. At enkelte stiller seg opp å taler det ufødte barnets rettigheter i vårt land, er på sin plass, da det år etter år er det mest utrygge stedet du kan befinne deg i vårt land. Årlig fjerner vi mellom 14.000 – 15.000 uønskede barn i vårt land. Om dette ikke er et etisk dilemma for oss, kan det minne oss om at vi er i ferd med å bli følelsesmessig nummen.

Erlend Indergaard

Print your tickets